Betydningen av ordet “Smalhans”
Ordet smalhans brukes vanligvis for å beskrive en tilstand der noen må klare seg med svært begrensede ressurser. Det kan referere til å leve på en sparsommelig måte eller å ha lite å rutte med. Uttrykket kan også brukes metaforisk for å beskrive en situasjon der man må klare seg med det man har, uten ekstra luksus eller overflødigheter.
Eksempler på bruk
- Smalhans styrer økonomien sin strengt.
- Det er ikke alltid enkelt å leve på smalhans.
- Smalhans er ingen god herre å ha med å gjøre.
- Han måtte stramme inn beltet og gå på smalhans.
- Butikken går på smalhans etter den dårlige måneden.
- Å leve på smalhans kan være krevende.
- Smalhans har fått en fast plass i hverdagen hennes.
- Å holde smalhans unna er en konstant kamp.
- Hun har lært å klare seg på smalhans.
- Smalhans har satt sine tydelige spor i livet mitt.
- Å være på smalhans kan bidra til kreativitet.
- Smalhans er en ubarmhjertig herre.
- Det er vanskelig å slippe unna smalhans når pengene er knappe.
- Smalhans har lært meg verdien av å spare.
- De måtte ty til smalhans for å få endene til å møtes.
- Smalhans er ingen god følgesvenn i festlige lag.
- Det er ingen vei utenom smalhans når arbeidet uteblir.
- Smalhans tvinger oss til å tenke nøye gjennom pengenes bruk.
- Smalhans har en tendens til å dukke opp når man minst ønsker det.
- Å stå på smalhans kan være en hard prøvelse.
Synonymer
- Fattiglappen: En person som bruker lite penger på seg selv eller lever på en enkel måte.
- Sparsommelig: En person som er sparsom og nøysom med pengene sine.
- Gjerrigknark: En person som er ekstremt opptatt av å spare og som er veldig gjerrig.
Antonymer
- Raus: Storsinnet og sjenerøs når det gjelder å dele med andre.
- Spendabel: Flott og sjenerøs med penger eller ressurser.
- Gavmild: Villig til å gi og dele med andre, generøs.
- Liberalt: Å være velforfattet og sjenerøs i sine tanker og handlinger.
Etymologi
Ordet smalhans kommer opprinnelig fra tysk schmalhans, som bokstavelig talt betyr smalhanske. Uttrykket ble først brukt på norsk på 1600-tallet, og refererer til en person som er nøktern eller gjerrig når det kommer til mat og utgifter. Det brukes gjerne for å beskrive noen som er sparsommelig eller ikke vil bruke penger unødvendig.
finpuss • retorikk • narr • innhav • mak • vallak • karsinomatose • dra • bondesjakk • iblant •
