Betydningen av ordet “Rante”

Ordet rante brukes ofte for å beskrive en person som prater mye og/eller på en irriterende måte. Det kan også referere til å snakke ustrukturert eller meningsløst. Å rante kan dermed beskrives som å snakke høyt og uavbrutt om ting som kanskje ikke er relevante eller interessante for andre.

Eksempler på bruk

  • Ranten er en viktig del av maskinen.
  • Jeg liker ikke lyden av en rante motor.
  • Han rante i vei om sitt siste prosjekt.
  • Dette er en gammel rante som trenger reparasjon.
  • Rantene på bilen er slitte og må skiftes.
  • Det var en lang rante om politikk.
  • Vi hørte ranten av vannet i bekken.
  • Ranten på døren er løs og må strammes.
  • Denne ranten er for tung å løfte alene.
  • Sneen rant av taket i et jevnt tempo.
  • Båten rant jevnt og fint gjennom vannet.
  • Det rant en tåre nedover kinnet hennes.
  • Ranten på genseren er løs og må sys fast.
  • Jeg elsker lyden av regnet som rante på taket.
  • Ranten på sykkelen er slitt og trenger olje.
  • Han rant fra seg om alt som hadde skjedd.
  • Når ranten begynner å ruste, må den byttes ut.
  • Det rant vann ut av springen i en jevn strøm.
  • Ranten på kjøkkenbenken var full av smuler.
  • Det rant blod fra såret i en jevn strøm.

Synonymer

  • Rable: Å snakke uklart eller slurvete
  • Snakke i vei: Å prate uavbrutt og ofte meningsløst
  • Pludre: Å prate mye og uten egentlig innhold

Antonymer

  • Stille: Motsetningen til rante er å være stille eller rolig.
  • Tie: Å slutte å snakke eller å ikke si noe.
  • Avslutte: Å avslutte eller stoppe en aktivitet eller samtale.
  • Lytte: Å aktivt ta inn informasjon eller lyder uten å snakke selv.

Etymologi

Ordet rante i norsk kommer fra det gammelnorske ordet ranta, som betyr å gå eller vandre rundt. Ordet kan også brukes i betydningen å prate eller snakke uformelt og løst. Rante kan derfor beskrive en samtale eller handling som ikke er veldig strukturert eller seriøs.

emansipasjongenerativklinkeggpergamenttegningstekseterverdensborgerlegesprit