Betydningen av ordet “Konstabel”

Konstabel er en militær grad som tilsvarer lavere grad enn sersjant, men høyere enn menig. Konstabler kan ha ulike spesialiseringer avhengig av hvilken avdeling de er i, for eksempel militærpoliti, logistikk eller kommunikasjon. Konstabler har gjerne ansvar for utførelse av operasjonelle oppgaver og har autoritet over menige soldater.

Eksempler på bruk

Konstabelen hjalp til med trafikkavviklingen.
En konstabel ble sendt for å undersøke situasjonen.
Det var konstabelen som først oppdaget innbruddet.
Konstablene samarbeidet godt under operasjonen.
En erfaren konstabel ledet redningsaksjonen.
Konstabelen tok affære da det oppsto bråk.
Politiet sendte flere konstabler for å styrke patruljen.
Det var konstablene som fanget de mistenkte.
Konstabelen responderte raskt på nødtelefonen.
En ung konstabel fikk ros for sin innsats under brannen.
Konstabelen varslet om trafikkuhell på motorveien.
De lokale konstablene kjenner området godt.
Konstablene gjennomsøkte området grundig.
Det var konstabelen som løste den kompliserte saken.
En erfaren konstabel ble satt til å etterforske ranet.
Nattkonstablene patruljerte byen for å sikre tryggheten.
Konstablene stilte opp under demonstrasjonen for å opprettholde ro og orden.
Konstabelen pågrep den etterlyste tyven.
En ny konstabel ble tatt opp i tjeneste.
La oss hedre konstablene for deres dedikerte innsats for samfunnet.

Synonymer

Vakt: En person som er ansatt for å overvåke og sikre et område eller en eiendom.
Patruljerende: En politibetjent som patruljerer gatene for å opprettholde lov og orden.
Lensmann: Tidligere betegnelse for en politimann med spesielle politioppgaver innen et bestemt område.
Betjent: En politimann eller -kvinne som utfører politioppgaver i samfunnet.

Antonymer

Soldat: En person som tjenestegjør i militæret og er trent for strid og forsvar.
Betjent: En polititjenestemann som har ansvar for lov og orden i samfunnet.
Vaktmester: En person som har ansvar for tilsyn og vedlikehold av bygninger og eiendommer.
Vekter: En person som har ansvar for sikkerheten på et område og kan patruljere for å hindre kriminalitet.

Etymologi

Ordet konstabel kommer opprinnelig fra det franske ordet connétable, som betyr hærfører eller øverste militære offiser. I moderne norsk refererer konstabel vanligvis til en politibetjent eller en lavere grad i militæret.

forakt • drivkraft • mon • par • senestrekk • ditto • mosaikk • tetra • indisponert • drott •