Betydningen av ordet “Klang”

Ordet klang brukes vanligvis for å beskrive lyden eller tonen av et musikkinstrument eller stemme. Det refererer til den kvaliteten, dybden eller resonansen av lyden som oppfattes av øret. Klang kan også beskrive en harmonisk samklang mellom toner eller en behagelig lydopplevelse.

Eksempler på bruk

  • Klange av klokker fylte kirkerommet.
  • Musikken hadde en vakker og fortryllende klang.
  • Klangen av bølgene mot klippene skapte en beroligende stemning.
  • De tunge metallklokkene sendte ut en høy klang over landsbyen.
  • Det var en mystisk og gåtefull klang i luften.
  • Klange av latter fylte rommet og gjorde stemningen lysere.
  • Instrumentene i symfoniorkesteret skapte en harmonisk klang.
  • Klangen av regnet mot vinduene ga en avslappende atmosfære.
  • Et sverd med en skarp klang ble trukket fra sliren.
  • Det var en melankolsk klang i stemmen hennes da hun fortalte historien.
  • Klangen av hestens hovslag mot brosteinen hørtes i det fjerne.
  • Den sørgmodige klangen i musikken berørte hjertet til lytterne.
  • Lyden av klangende bjeller markerte starten på festlighetene.
  • Det var en dissonerende klang i den ellers harmoniske musikken.
  • Klangen av motorsykkelens eksos fyllte gatene med bråk.
  • Det var en skjærende klang i stemmen hans da han ble sint.
  • Klange av vindsus gjennom trærne ga en avslappende følelse av naturen.
  • Klangen av glass som brøt seg gjennom stillheten skremte alle i lokalet.
  • Det var en metallisk klang i lyden av skridtene deres mot stålplattformen.
  • Klangen av kirkeklokkene minnet folket på gudstjenesten som snart skulle begynne.

Synonymer

  • Gjenklang: Lyden som fortsetter etter den opprinnelige lyden er borte.
  • Lyd: Akustisk gjenskapning av en vibrasjon i luften.
  • Ekkoklang: Tilbakekastet lyd som høres etter at lyden opprinnelig ble produsert.
  • Tone: En bestemt frekvens som gir en spesifikk lyd.

Antonymer

  • Taust: Mangel på lyd, stillhet
  • Dempe: Å redusere lydnivået
  • Kvitrer: Å lage lyse, korte lyder

Etymologi

Ordet klang i norsk har sin opprinnelse fra det gammelnorske ordet klangr, som betyr lyd eller klang. Ordet brukes vanligvis for å beskrive en behagelig eller harmonisk lyd, som for eksempel i musikk eller naturlige omgivelser. Klang kan også referere til en resonans eller gjennklang i en lyd eller stemme.

baut • messias • hul • pub • gryn • dorge • alkoholinnhold • taffel • sela •