Betydningen av ordet “Keiser”

Ordet keiser brukes vanligvis for å beskrive en mannlig monark som hersker over et keiserrike, som er et stort og mektig rike. En keiser har vanligvis en høyere rang enn en konge og kan ha overherredømme over flere kongedømmer eller områder. Titlene keiser og keisarinne brukes også for å referere til en monark med en slik høy rang.

Eksempler på bruk

• Keiseren hadde stor makt i sitt rike.
• Keiserriket strakte seg over flere land.
• Keiserens hær var mektig og fryktet.
• Keiseren ble hyllet av folket.
• Keiseren hadde en storslagen krone.
• Keiserpalasset var overdådig og vakkert.
• Keiserens garderobe var full av kostbare plagg.
• Keiseren red på en stolt hest gjennom byen.
• Keiserens ord var loven.
• Keisertittelen ble arvet i en kongefamilie.
• Keiseren ble beundret for sin visdom.
• Keiserens portretter hang i alle offentlige bygninger.
• Keiseren ledet sine tropper til seier.
• Keiserinnen sto ved keiserens side i all offentlighet.
• Keiserens hoff var fullt av intriger og maktkamper.
• Keiserdømmet var kjent for sin kultur og kunst.
• Keisertiden var en viktig epoke i historien.
• Keiserkronen ble laget av edle metaller og perler.
• Keiserens hær besto av erfarne krigere.
• Keiserens rike strakte seg fra øst til vest.

Synonymer

• Keiser: En monark som styrer over et keiserrike.
• Keisar: En alternativ skrivemåte for keiser brukt i nynorsk.
• Keisergrossist: En leverandør som forhandler varer i store kvanta.
• Imperator: En militær tittel brukt i Romerriket, tilsvarende keiser.
• Monark: En eneveldig hersker med arvelig rett til tronen.
• Hersker: En leder med stor makt og kontroll over et område.

Antonymer

• Underdanig: En person som viser ydmykhet og respekt for autoriteter.
• Fri: Betyr å ikke være underlagt autoriteter eller regler. Har personlig frihet.
• Folkelig: Beskriver noe som er relatert til folket eller det vanlige folk.

Etymologi

Ordet keiser har sin opprinnelse fra det tyske ordet Kaiser, som igjen stammer fra det latinske ordet Caesar. I romerriket ble Caesar brukt som tittel for keiseren eller en keiserlig embetsmann. Ordet keiser i norsk refererer derfor til en monark eller hersker med stor makt og autoritet, spesielt i en historisk kontekst.

ektemann • dra • dusin • del • hva • par • industrivare • disposisjon • notat •