Betydningen av ordet “Bind”
Ordet bind på norsk kan ha ulike betydninger, avhengig av sammenhengen det brukes i. En vanlig betydning av ordet bind er å knytte eller feste sammen noe. Det kan også referere til en bok eller en del av en bok, spesielt når det brukes i flertall, for eksempel bokbind. Bind kan også brukes som et annet ord for en doktorsavhandling eller en avhandling på universitetsnivå.
Eksempler på bruk
- Du kan binde sammen de to endene med et bind
- Det røde båndet var bundet vakkert
- En løs knute kan slippe opp og binde seg igjen
- Jeg liker å binde blomster sammen til en bukett
- Når du skal binde skoene, pass på at knuten sitter godt
- Det er viktig å binde hunden når du går tur
- Hun bindet et skjerf rundt halsen for å holde seg varm
- Barnet liker å binde ballonger sammen og lage figurer
- En god sjåfør kan binde alle igjen med sitt kjøremønster
- Han fikk et bind for øynene og måtte stole på veiviseren
- De bundet hendene hennes foran hun ble ført bort
- Det var et sterkt bånd som bandt de to søstrene sammen
- Hun følte seg bundet av regler og forventninger
- Maten var bundet opp i en pakke og klar for levering
- Det var en sak som bandt medlemmene i komiteen sammen
- Historiene var bundet sammen av en felles tråd
- Et bind kan være til stor nytte når man har mensen
- Det var en spesiell teknikk han brukte for å binde tauet
- Han klarte å binde alle sammen med sitt gode humør
- Det kan være nødvendig å binde opp plantene for å støtte dem
Synonymer
- Knyte: Å feste eller knytte sammen
- Feste: Å binde eller feste noe
- Koble: Å forbinde eller koble sammen
- Binde: Å knytte eller feste med tau eller tråd
- Lukke: Å stenge eller lukke noe
- Surre: Å binde eller surre noe rundt noe annet
- Samle: Å samle eller holde noe sammen
Antonymer
- Løsne: Å gjøre noe mer løst eller ufestet.
- Slippe: Å la noe gå eller gi slipp på det.
- Frigjøre: Å gi frihet eller sette noe fri.
- Løse: Å finne en løsning på noe eller gjøre noe mer flytende.
- Plukke fra hverandre: Å ta is fra hverandre eller analysere noe detaljert.
Etymologi
Ordet bind på norsk har sin opprinnelse i norrønt binda, som betyr å feste eller knytte noe sammen. Det kan også referere til å binde noe fast eller skape en forbindelse mellom ulike elementer. Ordet brukes både bokstavelig, som å binde et tau, og mer symbolsk, for eksempel å binde seg til en avtale eller et løfte. Bind kan også referere til en del av en bok eller et verk, som et kapittel eller en del av en serie.
bekymret • bojar • veft • gryn • ekstravagant • isoporplate • sete • klimatisk • torn •
