Betydningen av ordet “Bebyggelse”

Bebyggelse er et begrep som refererer til alle bygninger og konstruksjoner i et bestemt område, enten det er bolighus, industribygninger, offentlige bygninger eller andre typer konstruksjoner. Dette inkluderer også infrastruktur som veier, broer og parkeringsplasser. Ordet brukes ofte i sammenheng med byplanlegging og beskriver den samlede strukturen og utformingen av bebyggelsen i et område.

Eksempler på bruk

• Bebyggelsen i området har blitt modernisert de siste årene.
• Det er viktig å bevare den historiske bebyggelsen i byen.
• Den nye bebyggelsen skal tilpasses landskapet.
• Bebyggelsen består hovedsakelig av eneboliger.
• Arkitekturen i bebyggelsen skiller seg ut med sine fargerike fasader.
• Det er planlagt å utvide bebyggelsen i fremtiden.
• Bebyggelsen har blitt rammet av brann og må nå bygges opp igjen.
• Bebyggelsen langs kysten har stått der i generasjoner.
• Landsbyen har en vakker bebyggelse av gamle trehus.
• Det har vært debatt om å verne bebyggelsen fra 1800-tallet.
• Bebyggelsen er preget av små hus med stråtak.
• Det har vært økt interesse for bevaring av den tradisjonelle bebyggelsen.
• Innføring av nye regler har påvirket utviklingen av bebyggelsen.
• Nabolaget har en variert bebyggelse med både leilighetsbygg og rekkehus.
• Det lokale styret har vedtatt å restaurere deler av bebyggelsen.
• Det har vært diskusjon om å bygge høyere bebyggelse for å utnytte tomteareal bedre.
• Med befolkningsveksten øker også behovet for ny bebyggelse.
• Den moderne bebyggelsen skiller seg klart ut fra den eldre bebyggelsen i sentrum.
• Bebyggelsen i fjellområdene er tilpasset den barske naturen.
• Det er viktig å ivareta og vedlikeholde den historiske bebyggelsen i landsbyen.

Synonymer

• Bosetning: Et område hvor mennesker bor og lever.
• By: En tettbebyggelse med både bolig- og næringsbygg.
• Samfunn: Et fellesskap av mennesker med en eller flere bosetninger.
• Tettsted: Et område med en konsentrert bebyggelse, men mindre enn en by.
• Strøk: Et avgrenset område med boliger og gater.

Antonymer

• Landskap: Naturlig område, uten bygninger eller bebyggelse
• Tomt: Et ubebodd eller ubebygd område klar til bygging eller beplantning
• Villmark: Ubebodd og vilt område langt fra bebyggelse

Etymologi

Ordet bebyggelse kommer fra det gammelnorske ordet byggja som betyr å bygge eller å bosette seg. I moderne norsk refererer bebyggelse til områder hvor det er bygninger og annen bebyggelse, enten det er bolighus, næringsbygg eller annen type konstruksjoner. Ordet brukes gjerne i sammenheng med byplanlegging og beskrivelse av ulike typer bebyggelse.

inneholde • velbehag • jonisk • fjellrygg • hjortekolle • aksess • palisade • luftpistol • urokkelighet • oppspilt •