Betydningen av ordet “Arrestere”
Ordet arrestere betyr å pågripe eller ta en person i varetekt av politiet på grunn av mistanke om kriminell handling. Det kan også referere til å stoppe eller hindre bevegelsen eller utviklingen av noe.
Eksempler på bruk
- Politiet planlegger å arrestere en mistenkt i morgen.
- Mannen ble arrestert for tyveri.
- Det er viktig å følge prosedyrene når man skal arrestere noen.
- Politiet brukte makt for å arrestere den aggressive gjerningsmannen.
- Han ble arrestert på grunn av ulovlig innvandring.
- Kriminelle blir ofte arrestert av politiet.
- Hun ble arrestert for kjøring i påvirket tilstand.
- Politiet må ha bevis før de kan arrestere noen.
- Det er viktig at rettighetene til den arresterte blir respektert.
- Politiet har rett til å arrestere personer som bryter loven.
- Arrestert mistenkte skal fremstilles for fengsling i morgen.
- De ønsker å arrestere gjerningspersonen så fort som mulig.
- Han ble arrestert på flyplassen for smugling.
- Politiet har fått ordre om å arrestere den etterlyste mannen.
- Arrestasjonen av den mistenkte foregikk uten dramatikk.
- Det er viktig at politiet følger reglene når de skal arrestere noen.
- Arrestasjonen skjedde utenfor den mistenktes hjem.
- Det var en stor operasjon for å arrestere gjenglederen.
- Politiet har fått tips som kan føre til arrestasjon av gjerningspersonen.
- De planlegger å arrestere flere personer i forbindelse med saken.
Synonymer
- Pågripe: Ta noen under kontroll ved å hindre personens frihet.
- Fengsle: Sette noen i fengsel som straff.
- Avholde: Hindre noen fra å bevege seg fritt.
- Arrestasjon: Offisiell handling hvor en person blir tatt under kontroll av politiet.
Antonymer
- Frigi: Sette fri noen fra varetekt eller fengsel
- Slippe løs: La noen gå eller frigi dem
- La gå: La noen gå fri uten å gripe dem
Etymologi
Ordet arrestere kommer opprinnelig fra det latinske ordet arrestare, som betyr å stoppe eller holde tilbake. På norsk refererer arrestere vanligvis til det å pågripe eller hente inn noen som er mistenkt for en forbrytelse. Ordet brukes også i andre sammenhenger, for eksempel i betydningen å stanse eller forhindre noe.
morgning • strev • sjargong • dollartegn • dendritt • rollebytte • do • leietager • innhav • ekstravagant •