Betydningen av ordet “Alter”

Ordet alter på norsk refererer vanligvis til en forhøyet plattform i en kirke eller et annet religiøst sted der religiøse seremonier, spesielt nattverden, utføres. Ordet kan også brukes mer generelt til å referere til en hellig plattform eller en scene for spesielle seremonier eller offer.

Eksempler på bruk

  • Alteret i kirken er vakkert dekorert.
  • Vi må få en snekker til å reparere alteret.
  • Presten står ved alteret under gudstjenesten.
  • Det er en gammel tradisjon å ofre gaver på alteret.
  • Alteret ble bygget av stein fra fjellet.
  • Lysene rundt alteret skaper en stemningsfull atmosfære.
  • Alteret er pyntet med vakre blomster til jul.
  • Det hellige vannet ble sprøytet over alteret under seremonien.
  • Presten talte stående ved alteret under dåpen.
  • Det er en fin utsikt til alteret fra benkene i kirken.
  • Alteret er det helligste stedet i kirken.
  • Offergaven ble lagt forsiktig ned på alteret.
  • Alteret symboliserer forbindelsen mellom jorden og himmelen.
  • Det hellige skriftet ble lagt på alteret før sermonien.
  • Alteret ble restaurert etter brannen i kirken.
  • Den gamle malerien over alteret er et mesterverk.
  • Lyset fra alteret kaster en dyster skygge på veggen.
  • Alterbildet ble malt av en kjent kunstner på 1700-tallet.
  • Det glitrende alteret fanger oppmerksomheten til alle som kommer inn i kirken.
  • Gullkorsene på alteret skinner i lyset fra lysekronene.

Synonymer

  • Endre: Å gjøre endringer på noe, ofte for å forbedre det.
  • Forandre: Å endre eller gjøre noe annerledes enn det var.
  • Omskape: Å skape noe nytt ut av det som allerede eksisterer.
  • Justere: Å gjøre små endringer for å oppnå nøyaktighet eller riktighet.
  • Omforme: Å gi noe en ny form eller struktur.
  • Modifisere: Å gjøre modifikasjoner eller endringer på noe.

Antonymer

  • Gjøre endringer: Å gjøre endringer betyr å foreta justeringer eller modifikasjoner i noe.
  • Bevare: Å bevare betyr å holde noe i sin opprinnelige tilstand uten å endre det.
  • Fastholde: Å fastholde betyr å holde på noe eller opprettholde noe uendret.
  • Opprettholde: Å opprettholde betyr å holde noe bestående eller i kraft.
  • Beholde: Å beholde betyr å holde noe intakt eller i sin nåværende tilstand.

Etymologi

Ordet alter på norsk kommer fra det latinske ordet altare, som refererer til en hellig sted eller offersted i forbindelse med religiøse seremonier. På norsk brukes alter vanligvis om det bordet i en kirke hvor nattverden blir feiret.

affeksjon • itle • svev • frihet • booking •